– Kan bli stor kunst – NRK Nordland

NRK noterte hvor mange fjell personen med vinkelsliperen møtte i Lofoten.

Nylig skjedde det igjen.

Ifølge Lofot-Tidene ble Store Skrådalstinden bare noen uker etter at øyet ble hugget inn i bergveggen på Skottinden, også utsatt for vinkelslipere.

Miljødirektoratet er tydelig på at dette er skadelig.

– Jeg synes det er et stort problem om det skal spre seg at folk driver med tagging, tagging eller lignende ting. Det er mange besøkende og det vil fort bli veldig lite attraktivt.

Det sier Trond Fjøldal, leder for naturmangfoldrettsavdelingen i Miljødirektoratet.

– Dessverre

Flydahl mener trakassering kan ødelegge turopplevelsen.

– Det er veldig synd at noen fortsetter denne typen virksomhet. Det må antas at det er en aktivitet som litt kan ødelegge verdien av opplevelsen for andre turgåere.

– Kan det betraktes som dagens bergkunstform?

– Vi hadde lignende problemer knyttet til merking. Jeg tror det er mer naturlig å sammenligne med den type aktivitet.

– Det er mange likheter med tagging.

Tagging er en form for graffiti, ofte stiliserte navnesignaturer malt eller skrevet på vegger, offentlige toaletter osv.

– Det er flere lover som kan regulere denne typen virksomhet.

Professor: – Det kan bli en stor kunst

Eksperter har snakket med NRK, men de mener at det ikke trenger å være så svart-hvitt.

Professor i kunst og håndverk Nord universitet, Ellen Marie Sæthre-McGuirk mener hærverk, som går utover kulturminner, er svært problematisk.

Samtidig kan noe ha stor fremtidig kulturhistorisk verdi, ifølge Sæthre-McGuirk.

– Faktisk kan stor kunst bli noe vi ikke anser som stor kunst i dag. Det er ikke nødvendigvis en direkte definisjon av det ene eller det andre.

– Kanskje om tusen år vil dette spesielle øyet være det fremtidens mennesker vil huske, tenke på og reflektere over når de tenker på hvordan livet var på 2000- og 2022-tallet. Og kanskje ikke? .

Det er med andre ord ikke klart hva som er kulturhistorisk verdi.

I de fleste tilfeller er imidlertid, ifølge Sæthre-McGuirk, lignende inngrep i naturen unødvendig.

– Mange liker å tegne, men det er ikke nødvendig at alle disse bildene skal bevare samfunnet vårt og hele menneskeheten i tusenvis av år fremover. Jeg tror det å vise respekt for naturen er en god tilnærming til de sakene.

– Men i hvilken grad disse gjenstandene vil være stor kunst i fremtiden, vil tiden vise.

Hærverk eller kunst?

Kunsthistoriker Tommy Sorbio bemerker:

– Det er ikke så stor kunst. På den annen side er det i dag stor installasjon og kunst som ikke har en spesielt håndverksmessig eller teknisk, kognitiv kvalitet.

– Så kanskje de blir litt inspirert av det og tenker «Hvis andre kan sette en stein her eller erklære et tre som et kunstverk, antar jeg at jeg kan gjøre mitt også.“.

Tommy Sorbio sier at han hugget seg inn i en fjellvegg da han var gutt. Han brukte riktignok ikke vinkelsliper.

Sørbø sier det er veldig menneskelig for enkeltpersoner å ville skape ting. Han synes det er naturlig at folk ønsker å markere seg.

– Ved å endre natur “Der var jeg”ikke for ukjent til å være menneske.

Sørbjö beskriver inngrepet i fjellveggen som en form for motstand mot all utvikling i verden.

– Ellers er det fryktelig mye skade rundt omkring når man ser lave firefelts motorveier og frodige naturinngrep.

Han har derimot forståelse for at Miljødirektoratet driver med hærverk.

Selv mener han at det ikke er et problem, så lenge det ikke går ut over kulturarven.

– Jeg forstår at Miljødirektoratet kaller det hærverk. Men jeg synes ikke det er spesielt problematisk når det er i de dimensjonene, og når det er på steder hvor det ikke er like utsatt for mye mennesker og kulturminner.

Kunst eller ikke, det kan være straffbart.

Disse lovene kan komme i konflikt.

• Straffeloven
• Loven om naturmangfold
• Friluftsloven

– Det setter spor som ser ut til å være ganske permanent. Det er klart at dersom alle engasjerte seg i denne typen aktivitet, ville det blitt veldig synlig. Og det er trist, synes jeg, sier han Flydal i Miljødirektoratet.