– Som tidligere bekreftet av flere kilder, ble han tidligere diagnostisert som en paranoid schizofren. Han fastholder at han foreløpig er tilregnelig, og det er oppnevnt eksterne eksperter for å gi en mer detaljert redegjørelse for hans psykiske helse både på gjerningstidspunktet og nå, sier advokat Bernt Heiberg i Elden Advokatfirma. NRK.
Han snakker om sin klient Zaniar Matapuri (43).
Heiberg er en av flere som forsvarer Matapuri etter at han drepte to og såret 21 da han åpnet ild mot flere utesteder i Oslos Rosenkrantz gate natt til 25. juni i år.
Mandag 1. august er også fristen for flere helseorganisasjoner til å gi opplysninger til fylkesmannen i Oslo og Viken om hvilke helse- og omsorgstjenester som tiltalte kan ha mottatt de siste fem årene.
– Denne saken er prioritert for oss, så dere vil få avklaring så fort som mulig, sier advokat Thea Marie Lindqvist Belset fra statssjefen i NRK.
Temaet psykiske lidelser i rettssaker
Matapur er anklaget for drap med terrorforsett. Politiets teorier er at angrepet var ekstrem islamistisk terrorisme, en hatkriminalitet eller et resultat av psykiske lidelser.
Fredag i forrige uke hadde Matapour sitt første møte med to av de tre rettsoppnevnte sakkyndige som skal undersøke hans psykiske tilstand, Sinn Sorheim og Pal Grøndal. Det bekrefter forsvarer Heiberg overfor NRK.
Bernt Heiberg (til venstre) og John Christian Elden forsvarer terroristen Zaniar Matapuri. De kjenner ikke hele sykehistorien hans.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Heiberg ville ikke si noe om at Matapur var frisk etter angrepet i juni.
– Jeg noterer meg det han forteller, hvilke diagnoser som ble stilt før, hvordan retten beskrev de psykiske problemene i tidligere kontakter med ham. Psykiske problemer er beskrevet i en rekke kontakter med domstolene.
– Er det noen tvil om at han er frisk?
– Det er åpenbart, ellers ville det ikke blitt oppnevnt eksperter. De sakkyndiges forutsetning er at det er behov for å presentere psykisk helse nærmere.
– Var dette ment å bli behandlet fordi han var i kontakt med offentlige etater?
– Uansett er det lett å tenke at det er noe som burde vært fanget opp tidligere. Men da må vi gå gjennom både kontrollsaken nærmere og se hva de sakkyndige kan konkludere med senere.
Ser etter avvik fra god praksis
Oslo rådhus, Oslo universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus er bedt om å gi opplysninger.
– Det må være et visst avvik fra det som kalles god praksis, som på noen måter er gullstandarden, for å kunne anmelde et brudd, sier Belseth ved Statssjefen for helsetilsyn.
Thea Marie Lindqvist Belset i Statssjefen i Oslo og Viken sier tilsynssaken er høyt prioritert.
Foto: NRK
Belset snakker i generelle termer. Han sier at det den tidligere pasienten gjør etter å ha fått behandling ikke er en del av evalueringen.
– Vi er ikke opptatt av hva som skjedde i etterkant, men hva tjenestene visste på det tidspunktet de samhandlet med pasienten eller brukerne.
– Helt sentralt
Forsvarer Heiberg har stor forståelse for at det er opprettet en overvåkingssak.
– Det synes vi er fornuftig. Det er naturlig når en person med en diagnose som denne tar grep at man går gjennom og ser om oppfølgingen var god nok tidligere.
– Hvor viktig er etter din mening den siktedes psykiske helse for å avgjøre skyld?
– Det er helt sentralt. Både med tanke på om dette skal regnes som terror eller om det er et resultat av en sykdom. Også spørsmålet om psykisk helse til siktede vil være viktig i spørsmålet om tilregnelighet.
Han kan ikke kommentere hvilken helsehjelp som allerede er gitt, men bekrefter at Matapur har vært i kontakt med helsevesenet i lengre tid. Det var ikke mulig å finne ut om han mottok helsehjelp nylig.
– Så langt har vi ikke fått tak i alle dokumentene rundt det. Han ønsket heller ikke å frasi seg taushetsplikten overfor politiet, så politiet har begrenset tilgang til den informasjonen.
Heiberg vil ikke si om Matapour har gitt avkall på sine advokaters taushetsplikt, men understreket at de er i nær kontakt med ham.
– Vi snakker med ham nesten hver dag, men vi avhører ham ikke.