Barnet fikk diagnosen ME (utmattelsessyndrom), noe som ble bekreftet av lege. Foreldrene ble imidlertid anmeldt av skolen til barnevernet for å ha vært borte i en periode på videregående.
Bulletin: Få oversikt over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.
Det er bare ett eksempel på en uheldig praksis som har utviklet seg i Skole-Norge. Nå vil barne- og familieminister Kjersti Tope sette en stopper for det.
– Noen skoler opererer med et fast antall dager eller timer fravær. Når denne kvoten er nådd, sender de en bekymringsmelding til barnevernet basert på fravær alene.
Det sier Berit Therese Larsen, leder for interessepolitikk i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
– For eksempel risikerer foreldre til barn med ADHD, autisme eller ME å bli varslet fra skolen til barnevernet uten grunn.
Flere barn og unge med nedsatt funksjonsevne har symptomer som kan forveksles med omsorgssvikt, ifølge Larsen.
– Det fører til mange unødvendige bekymringer og misforståelser. Foreldre blir gransket og stigmatisert uten at det er noe galt med deres evne til å ta vare på dem.
Nylig hadde han og representanter for flere organisasjoner møte med barne- og familieminister Kjersti Tope.
Nå følger Tope etter.
– Fravær fra skolen alene skal ikke være tilstrekkelig til å utløse meldeplikt til barnevernet, sier han.
– Det skal meldes bare der det er grunnlag for det. Dette er svært viktig for at barnevernet skal kunne gjøre jobben sin og finne barn som trenger hjelp.
Tope har fått tilbakemeldinger om at praksisen med automatisk bekymringsmelding ved fravær av høye nivåer av sykdom ser ut til å være systematisk i flere miljøer.
– Kunnskapen om god rapporteringspraksis i skolene bør styrkes. Det kan ikke være slik at barnevernet skal håndtere saker der barn og foreldre trenger hjelp som skolen eller helsevesenet skal gi, sier hun.
Bente Onstad er professor i juss ved Høgskolen i Innlandet. I 2019 skrev han boken Meldeplikt til barnevernet. Er det nok å bekymre seg?
Her studerte han 100 saker som statsansatte meldte fra til barnevernet. I sakene ble det ikke gitt noen vurdering av om rapporteringsvilkårene var oppfylt.
– Det er et brudd på personvernet og et brudd på personvernet, mener han.
– Ubegrunnede meldinger til barnevernet er et angrep på familier som har hatt konflikter tidligere.
– Dessverre er det noen ganger meldingene som er ren hevn mot skolen fordi familier «presser» på for bedre ordninger og ressurser, sa Onstad.
Pendelen svingte
Siden 2008 har antallet bekymringsmeldinger økt med 57 prosent til toppåret 2017.
Pendelen har svingt i motsatt retning da det har vært lite oppmerksomhet da det har blitt sendt få bekymringsfulle meldinger.
– Økningen kom etter blant annet signaler fra Bufdir om at det ikke skal være forsinkelser med å sende bekymringsmeldinger. Etter Christophers sak var folk bekymret for at det ikke ble funnet alvorlige saker om barnemishandling og vold, sier Bente Onstad.
Åtte år gamle Christopher Kihle Gerstad ble mishandlet og til slutt drept av sin stefar i februar 2005.
– Men det er ikke slik at jo flere meldinger som sendes, jo mer alvorlige saker avdekkes.
Han mener Bufdirs oppfordring den gang var misvisende.
Det avviser konstituert direktør i Bufdir, Jan Kato Fremstad.
– Informasjonen fra Bufdir har aldri vært villedende, men vi har lyttet til flere aktører og gjort fortløpende justeringer av både portal, bekymringer og andre styrende dokumenter, sier han.
– Vi har også diskutert dette med de ansvarlige barnevernsdirektoratene for sine sektorrapporter.
Han sier det er vanskelige vurderingsoppfordringer når offentlige varslere skal ta stilling til om de skal melde fra til barnevernet uten samtykke fra foreldrene.
– Vi kjenner både eksempler på at offentlige varslere ikke oppfyller meldeplikten, og eksempler på at det gjøres jevnlige meldinger i strid med loven, bemerker han.
Tope: Historier gjør inntrykk
Barne- og familieministeren fikk også henvendelser direkte fra foreldre.
– Historier etterlater inntrykk. Jeg føler med de som er mistenkt for å være dårlige foreldre og meldt til barnevernet på spinkelt grunnlag. Det påvirker tilliten til systemet, sier han.
– Dette burde vi kunne snakke om. Samtidig er det bekymring for at vi ikke tar saker der barn lider av grov omsorgssvikt, sier hun. – Ved slik tvil skal det selvsagt meldes.
Toppen ba Bufdir rydde opp i praksisen og revidere rundskrivet om saksbehandling i barnevernet. Det er det de gjør.
– Her er det nødvendig å presisere hva Nei gir meldeplikt. Som han sier, det å gå glipp av videregående skole er ikke en grunn til bekymring i seg selv. Også under gjennomgang er ‘Skoleoverlegen – skoleinspektør og partnerskap for barnevern’.
Toppe antar at den snart er klar.
