Det er én ting som tar flere liv enn selvmord, trafikkulykker og overdoser til sammen.

Media underrapporterer farene ved alkoholforbruk.

Kronologi
Dette er en kronikk. Meningene som uttrykkes i teksten er forfatterens ansvar.

Én av fire norske pasienter inntar skadelig alkohol. Det viser studier ved Ullevål og Diakonhjemmet sykehus. Den viser at én av fem innleggelser på intensivavdelinger var alkohol- eller rusrelatert.

Helsedepartementet definerer alkoholforbruk som en folkehelseutfordring. Det sentrale målet er å redusere forbruket med 10 prosent. Skal dette målet nås, bør helserisikoen få større oppmerksomhet.

Vi trenger helsearbeidere som tør og kan snakke om alkohol. Vi trenger politikere som driver kunnskapsbasert alkoholpolitikk. Vi trenger også at media innser sitt samfunnsansvar og synliggjør konsekvensene av alkoholforbruket vårt.

Restriktiv alkoholpolitikk

Totalforbruket er nært knyttet til belastningen alkoholproblemene gir oss. I dag har store grupper av befolkningen tatt i bruk kontinentale drikkevaner. I mellomtiden holdes helgetempoet oppe.

I Norge har vi en restriktiv alkoholpolitikk. Regulering av tilgjengelighet, kostnader, kunnskap og tidlig innsats har vært sentralt. De siste ti årene har det imidlertid skjedd endringer i salg og tilgjengelighet.

Jeg er ikke sikker på at vi fortsatt kan si at vi har en restriktiv alkoholpolitikk. På slutten av 1980-tallet fikk vi kartongvin. Og fra 1999 til 2017 økte antallet polsalg noe fra 100 til 323.

Samtidig fikk vi en selvbetjeningsspalte. Det ga mange mennesker følelsen av at shopping i polet er som å kjøpe brød og melk. Prisen på alkohol har ikke økt sammen med andre produkter. Alkohol er blitt billigere.

Dette førte til en økning på 40 prosent i forbruket mellom 1995 og 2008.

Forårsaker helsekostnader vi ikke har råd til

Gjør vinmonopolet og helsepolitikerne jobben sin bra når de tillater salg av treliters vodka? En tre-liters flaske “Jelcin” er beskrevet av Vinmonopolet som “lett og nøytral” vodka. Hvor nøytralt det er for arbeidsliv, helse, sosiale relasjoner, pårørende og barn er imidlertid ikke beskrevet.

Vi trenger modige politikere som sier at økt tilgjengelighet, lavere priser, vin og brennevin i kartonger driver på helsekostnader vi ikke har råd til.

Vi trenger en helseminister som vil innkalle til en pressekonferanse og si: — Det er nå 2000 pasienter på norske sykehus med alkoholrelaterte skader, det må vi gjøre noe med.

Dessverre vil det sannsynligvis ikke skje. Det offentlige vil trolig betale for vin til mat den ene dagen, og bruke mye penger på alkoholskader den neste.

Kun 7 prosent får behandling

Alkoholmisbruk er en av våre mest underbehandlede sykdommer i dag. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at kun 7 prosent får behandling.

Det kreves mer oppmerksomhet rundt bruk av alkohol i samhandling med pasienter med somatisk sykdom. Det kan forhåpentligvis bidra til at flere får hjelp til å redusere forbruk og skade.

Alkoholbruk bør utforskes og diskuteres i møter med helsetjenester. Imidlertid ser helsepersonell ofte på det som en privat sak. Det betyr at pasienter ikke får informasjon om sammenhengen mellom helse, sykdom og alkoholforbruk.

Forskning viser at mer enn 60 somatiske sykdommer, inkludert høyt blodtrykk, kreft, mage- og tarmsykdommer, infeksjoner og hjerte- og karsykdommer, er assosiert med langvarig alkoholbruk som skader helsen.

Dette kommer i tillegg til psykiske lidelser, søvnvansker, traumer og vold. Dette er ofte sykdommer og skader som utvikler seg over lang tid. Mer oppmerksomhet rundt alkohol i helsetjenestene kan føre til at flere får hjelp for helseproblemene sine tidlig.

Alkohol presenteres som noe «varmt» og «behagelig».

For mange mennesker forbedrer alkohol livskvaliteten. Man føler at gevinsten oppveier risikoen. Dette krever imidlertid forståelse for risiko. I dag vet alle at røyking øker risikoen for lungekreft. Dessuten vet hver tiende at alkohol øker risikoen for brystkreft.

Når du leser vinspaltene i en avis, kan det virke som om bare vin er bra (og dyrt) nok, og bare de helsemessige fordelene er igjen.

Nordmenn drikker mer alkohol enn tidligere generasjoner. Det forårsaker mer helseskade. Mer kritisk oppmerksomhet er nødvendig på dette.

FHI rapporterte at 173 mennesker døde av alkoholrelatert skrumplever i fjor. Totalt sett anslår FHI at minst 1100 alkoholrelaterte dødsfall forekommer hvert år. Det burde vært mer diskusjon om at flere dør av alkohol enn av selvmord, trafikkulykker og overdoser til sammen.

I stedet blir alkohol ofte presentert som noe varmt, vakkert og behagelig. Det er noe som hører til festlige og sosiale anledninger.

Mer enn 100 000 barn aksepterer ikke voksenvin som «varm, fin og koselig». Hvert år opplever mer enn 50 000 kvinner alkoholrelatert vold. Dette er ikke opplyst i vinspalter.

Alkoholskader utvikler seg sakte

På 1980-tallet endret treliters boksen med vin måten vi drakk på. Dette førte til økt forbruk. Alkoholskader utvikler seg ofte sakte. Det er ikke usannsynlig at mange i dag har helseproblemer på grunn av denne endringen.

På samme måte vil det at Vinmonopolet nå selger alkohol i pappesker trolig føre til økte helseskader om ti til tjue år.

Praktiske endringer som skader befolkningens helse bør diskuteres mer. Har Norge fortsatt en kunnskapsbasert alkoholpolitikk?

Pressen har et samfunnsansvar

Helsepolitikere må tørre å si ifra om effekten av alkohol, og de må vurdere om fordelene med treliters bokser med vin og brennevin oppveier den økte helseskaden.

Alkoholrelaterte skader utgjør 20 til 30 prosent av sykehuskapasiteten. Det kan ikke være slik. Helsepersonell som ikke har et forebyggende perspektiv på helsehjelp og ikke tar opp bakgrunnen for skaden gir dårlig helsehjelp.

Alle som bruker alkohol bør vite om helserisikoen og hvordan man kan få hjelp. Her har politikere, presse og helsepersonell en etisk plikt og samfunnsansvar.

Vi snakker om offentlig informasjon.