Tyskland ønsker å eliminere landenes vetorettigheter på viktige områder.
sjef
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens synspunkt. Ansvarlig for innholdet er ansvarlig redaktør og politisk redaktør.
Bulletin: Har du lest Trin Eilertsens personlige nyhetsbrev?
Noen ganger diskuteres det. Er Den europeiske union (EU) effektiv nok? I en verden hvor USA, Kina og andre stormakter maser etter makten, kan EU noen ganger virke vanskelig.
EU har imidlertid klart å ta ledelsen på viktige områder. Spesielt i klimapolitikken.
Fagforbundet håndterer også de fleste kriser godt. EU er fast bestemt på å forlate Storbritannia. Det samme kan sies om den ukrainske krigen og sanksjonene mot Russland. Til nå kan vi legge til:
Effektiviteten er overraskende, gitt at de 27 medlemslandene er så forskjellige. Og gitt at de tre maktsentrene, kommisjonen, parlamentet og rådet, kan trekkes i ulike retninger.
Mesteparten av makten ligger hos rådet, organet der landenes regjeringer stemmer. Det har alltid vært sånn. I noen viktige saker kreves det fortsatt enstemmighet, slik det tidligere var påkrevd i alle saker.
I dag fattes imidlertid de fleste vedtak med såkalt kvalifisert flertall. Det betyr at minst 55 prosent av landene må henge etter, i praksis 15 prosent. De må også ha minst 65 prosent av den totale EU-befolkningen.
Tysklands forbundskansler Olaf Scholz mener det er på tide å vedta slike flertallsvedtak på flere områder. Han mener spesielt utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Fortsettelsen av krigen i Ukraina vil for eksempel kreve mye av EU. I verste fall blir den forlenget. Andre konflikter kan oppstå.
Migrasjon er også et område der Scholz ønsker å bruke kvalifisert flertall. Her fikk EU i 2015 en stresstest med en stor bølge av flyktninger fra Midtøsten. Da ble det umulig å komme til enighet om en rettferdig fordeling av flyktninger i EU. Tyskland satt igjen med hoveddelen av byrden.
Krav om enstemmighet i viktige saker har verdi. Det tvinger land til å stå til ansvar. Et enstemmig vedtak kan også ha større vekt.
Scholz har imidlertid rett i at et stadig større EU vil kreve reformer for å fungere. Nå kan også Ukraina og Moldova komme inn. I så fall vil ikke bare antall land øke. Unionen vil ha enda flere forskjellige interesser og politiske kulturer.
Det er en lang vei å gå før det gjøres vesentlige endringer. De vil kreve enstemmighet, kanskje til og med endringer i EU-traktaten. Men som Scholz skriver, er EU «en levende opposisjon til imperialisme og autokrati». Da er det verdt innsatsen for å sikre mest mulig handling.
