Babbo er en gave til nabolaget og en bypass verdt resten av byen.
Man kan lett gå til duften. Det høye, smale vinduet med utsikt over Parkveien er åpent og hvisker av sprø skorper, søte kaker og mykt sengetøy. Det går rykter om dansk brød på Hotel Guldsmeden, mandelcroissanter tidligere kun sett i Paris, eventyrlig surdeigsbrød som får en til å glemme resten av måltidet.
– Bare kom inn, roper servitøren til brødkjøperen, som av vane kan stå på fortauet og banke på vinduet, som også fungerer som disk.
Bak bordet vårt, i bakerdelen, atskilt fra resten av rommet med en vegg av glass og smijern, er det en rikelig disk med søte bakverk, det ene mer deilig enn det andre. Surdeigsbrød legges på åpne hyller. Etter å ha smakt på et stykke, bestemmer jeg meg for å kjøpe et hus med meg også.
Men Babbo er mer enn bakt. Babbo er også hotellets restaurant og serverer lett mat, vin og snacks til sent på kvelden.
Deilige universelle retter
Den lille menyen består av seks retter, pluss brød og smør. Restauranten anbefaler to til tre retter hver. mann, så vi gjør det enkelt og bestiller en av hver.
– Så deilig å spise, sier jeg. – Du trenger ikke bekymre deg hvis du har bestilt feil og det er deilig å spise det samme.
Bakt sellerirot med kremet feta. Stekt gresskar. Grillet Stracciatella med sitron. Ifølge nettstedet er Babbos matfilosofi grønn og bærekraftig. Målet er «zero waste» og å kunne behandle det som serveres.
– Dette er ikke noe sted for kjøttsultne, i hvert fall ikke i kveld. Det eneste dyret er den røkte smørsausen, sier Willie.
En sjarmerende nybegynner
«Satser på et glass vin på at paret ved nabobordet er turister som trodde de burde spise middag på hotellet deres en vanlig kveld», sier jeg og nikker så diskret jeg kan mot et par som ser litt skeptisk på oppvasken. . : på bordet foran dem. Etter en stund klirrer de hver sin oppvask og tar store slurker fra vannglassene sine. Ingen av dem sier et ord.
Men også servitrisen, som åpent sier at den er helt fersk. Til gjengjeld er han veldig entusiastisk, blid og oppmerksom. Og når han i tillegg spør kjøkkenet hva han ikke kan svare på, er nybegynnerfakta rett og slett sjarmerende.
Snart står de første rettene på det rustikke trebordet. Små, hvite eller halmmønstrede tallerkener med fargerike grønnsaker er vakkert arrangert. Alt kan spises, fra det saltede skallet av bakt sellerirot til de forkullede bitene på purre.
Litt salt til slutt
Rettene kommer i et ujevnt tempo etter hvert som måltidet avsluttes. Bortsett fra stracciatella, som er en fersk italiensk ost blandet med fløte, er alt varmt. Smakene og teksturene utfyller hverandre godt, helt ned til gnocchiene. Pasta- og potetputene er ikke gjennomstekt. Det er som å spise tyggegummi. Men den hjemmelagde tomatsausen er en av de beste, dype og rike. Alt du trenger er et stykke surdeigsbrød til å dyppe.
Til slutt kommer servitrisen med sin favorittpizza. Det er helt godkjent, men påleggene – rømmesaus, østerssopp og parmesanflak – er litt for salt. I stedet er gulvet som forventet – perfekt. Men sammenlignet med Babbos andre forseggjorte snacks, er denne nesten kjedelig.
På bare seks måneder har Babbo etablert seg som et spennende og særegent hotell-restaurant-konsept. Men fremfor alt som en komplett nabolagskafé kan hele byen misunne Skillebekk.
Vår vurdering.
