Evaluering av samtykkekompetanse legger til rette for bedre bistand

Ikke la oppmerksomheten til flertallet av mennesker med alvorlige psykiske lidelser overdøve i debatten om noen få pasienters spesielle beskyttelsesbehov.

Kronologi
Dette er en kronikk. Meningene som uttrykkes i teksten er forfatterens.

Aftenposten har den siste tiden hatt flere publikasjoner knyttet til lov om selvbestemmelse og samtykkerett for personer med psykiske lidelser.

Regjeringen har opprettet en ekspertkommisjon som skal vurdere «vilkåret om manglende samtykke til bruk av tvang ved psykisk helse». Kommisjonen vil vurdere om intensjonene med lovendringen fra 2017 er oppfylt.

Stortingets intensjon var å øke selvbestemmelsen, bruke mindre tvang og øke rettssikkerheten for personer med alvorlige psykiske lidelser (NOU 2011: 9). Endringen er i tråd med FNs konvensjon om retten til selvbestemmelse (CRPD), inkludert alvorlig psykisk lidelse. Men lovendringen blir ofte ensidig presentert negativt, særlig etter alvorlige hendelser.

Vi har snakket med 12 pasienter i psykisk helsevern om deres erfaring med å vurdere samtykkekompetansen i tvangssaker. Som en motvekt til negative representasjoner vil vi legge til vår erfaring.

Snevery?

Retten til selvbestemmelse er et vesentlig prinsipp for god behandling og et verdig liv som menneske.

I sin kronikk for Aftenposten argumenterte overlege i psykiater Sigrid Medus for at lovendringen førte til at retten til selvbestemmelse nå veier tyngre enn behovet for behandling og et verdig liv.

Ikke alle pasienter er gode på somatisk eller psykisk helsevern. Som Mehus sin tidligere kollega Erling G. Hillestad svarte i en debattartikkel i samme avis, Mehus viser til nettopp denne pasientgruppen.

Men dette er et for snevert syn. Det er en stor gruppe mennesker som har fått bedre behandling, pleie og tilsyn som følge av lovendringen.

En ny studie. pasienter trenger hjelp

I en nylig publisert studie ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) utforsket vi hvilke erfaringer pasientene selv har med lovendringen.

12 tilfeldig utvalgte pasienter ble individuelt dybdeintervjuet. På tidspunktet for endringen fikk de opphevet sitt vedtak om obligatorisk psykisk helsevern (TUD) da de ble ansett som kompetente til å samtykke til egen behandling og oppfølging.

Pasientene følte at de hadde fått større selvbestemmelse i spørsmål om behandling og oppfølging. De fleste pasientene fikk behandling og oppfølging frivillig innen to år etter omgjøring av TUD-vedtaket. Tilpasninger av behandling og oppfølging ble gjort i tett dialog med spesialister og helsepersonell fra kommunehelsetjenesten.

De fleste pasientene fikk adekvat behandling for å mestre dagliglivet og det var ingen økning i døgninnleggelser.

Dette tyder på at personer med alvorlige psykiske lidelser trenger behandling og bistand når den enkelte får delta i innholdsbeslutninger. Hvilken hjelp og hvordan hjelp tilbys avgjør om den kan mottas.

Styrket selvfølelse og mer samarbeid

Lovendringen innebar at det ble tydeligere krav til helsepersonell om å jobbe med pasienter for å finne løsninger. Systematisk vurdering av samtykkekompetanse ser ut til å øke pasientenes funksjonsnivå og tilbakemelding på behandling og oppfølging.

Tvang kan ikke lenger brukes for å hindre tilbakefall med mindre pasienten er til fare for seg selv eller andre. Dagens lov sier det.

Dialog, der informasjon og veiledning er en viktig del, bør få en større plass i samspillet mellom helsepersonell og pasienter. Vi mener dette er viktig og nødvendig. Det muliggjør nye samarbeidsformer som kan styrke pasientautonomi og rettssikkerhet.

Å føle verdighet og valgfrihet er noe de fleste av oss tar for gitt. Det er dette pasientene i vår studie fremhevet som det viktigste med å få frivillig behandling. De følte sterkere selvtillit og evnen til å ta mer ansvar for seg selv og sine behov.

Ikke la de mange drukne i en debatt om de få

Gjeldende lovgivning tillater bruk av tvang ved manglende samtykke og/eller ved trussel mot eget liv eller andres liv eller helse.

Vi er bekymret for at interessene til flertallet av mennesker med alvorlige psykiske lidelser drukner i debatten om de spesielle beskyttelsesbehovene til noen få pasienter.

Vi forventer at ekspertpanelet tar hensyn til dette perspektivet ved vurdering av kompetansevilkåret for manglende samtykke til bruk av tvang innen psykisk helsevern.

Helseministeren må sørge for at den nye opptrappingsplanen for psykisk helse åpner for oppfølging av alle pasienter for å oppfylle lovens intensjon.