Prisen på bensin, mat og elektrisitet har skutt i været siden Russlands angrep på Ukraina. Jens Stoltenberg ber europeerne slutte å protestere. NATO-sjefen mener at hvis vi ikke betaler mer nå for å støtte Ukraina, vil prisen komme mye senere.
Bulletin: Få en oversikt over Ukraina med vårt nyhetsbrev
Vi advarer mot sterke bilder i denne saken.
– Prisen vi betaler som EU, som NATO, er prisen vi kan måle i valuta, i penger. Prisen de betaler måles hver dag i tapte liv. Så vi bør slutte å klage, stå frem og støtte.
Det var et klart budskap da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg talte i Europaparlamentet 13. juli. Der anså han støtte til Ukraina som et spørsmål om moralske verdier.
– Dette er en suveren europeisk stat, som har mer enn 40 millioner innbyggere, som blir brutalt angrepet av en stormakt, Russland, minnet han om.
Tusenvis av sivile ble drept
Det har gått nesten fem måneder siden Russland invaderte Ukraina i stor skala. Siden februar har tusenvis av sivile blitt drept, hele byer har blitt ødelagt av den russiske militærmaskinen.
Ukraina har gjentatte ganger bedt om tyngre våpen for å bekjempe russerne, som tallmessig overgår Ukrainas forsvar.
Mange europeiske land har investert penger, våpen og utstyr, men behovet er fortsatt stort.
Taleutdrag vinner nå på Twitter. Den er blant annet delt av gruppen til European People’s Party. Det er en politisk gruppe i Europaparlamentet med nesten 200 medlemmer.
Før helgen ble talen også lagt ut på sidene til NATO.
Talen har fått nesten 11.000 likes bare på gruppens Twitter-konto.
også lese
Stoltenberg. Krigen i Ukraina kan vare i flere år
En solid prestasjon fra Stoltenberg
I talen, som ble holdt på engelsk, gir Stoltenberg en sterk beskjed til europeerne om konsekvensene av å ikke svare Russland.
“Så du må betale – betale for støtte, betale for humanitær hjelp, betale konsekvensene av økonomiske sanksjoner, fordi alternativet er å betale en mye høyere pris senere,” sa Stoltenberg.
Han la til at hvis “Ukraina taper dette, er det en fare for oss. Det vil gjøre Europa enda mer sårbart for russisk aggresjon.”
Han tok blant annet opp Ukrainas annektering av Krim i 2014 og Russlands invasjon av Georgia i 2008. Vestlige land har blitt kritisert for å reagere for svakt på Russlands brudd på folkeretten.
Stoltenberg bemerket at dette skaper inntrykk av at Russland kan bruke makt for å få viljen sin.
– Hvis vi ikke reagerer på det, og etter det vi så i Butsia og andre steder, bryter det med min idé om hva som er anstendig oppførsel overfor naboer og venner av Ukraina – dette var det klare budskapet til den tidligere statsministeren i Norge .
I mai ble mange sivile drept i Butsia-forstaden til Kiev. Det skjedde etter at de russiske styrkene ble presset ut av territoriet.
Ukrainske myndigheter etterforsker nå tusenvis av påståtte russiske krigsforbrytelser.
også lese
Aftenposten mener: Hurra for nye NATO-medlemmer!
Få ros
Stoltenberg fikk senere mye ros for sin opptreden. En person som tvitret om talen var John Chipman. Han er leder for International Institute for Strategic Studies (IISS) i London.
«Den norske generalsekretæren i NATO snakker i likhet med sine kolleger i Nord-Europa om selve trusselen. «Vesteuropeere må akseptere at det geopolitiske tyngdepunktet i Europa flytter seg mot øst og nord», skriver han.
Fabrizio Tassinari er generaldirektør for forskningsinstituttet ved School of Transnational Management. Den ble opprettet av EUs medlemsland.
«Prisen vi betaler er målt i valuta. Prisen de betaler måles hver dag i tapte liv. Så vi bør slutte å klage og gå opp og støtte,” skrev han på Twitter.
Statsvitenskapsprofessor Tore Vig skriver at «det er så krystallklart av Jens Stoltenbergs beretning om Ukraina. Det bør gjentas hver gang krigen forsvinner fra media, eller vi klager og krangler om konsekvensene av sanksjoner.
også lese
Blir det strømrasjonering er det en enorm energipolitisk skandale
Vil gi mer norsk våpenstøtte til Ukraina
Tom Reset er leder for Ukraina-programmet ved Forsvarets høyskole. Sammen med forskeren Tobias Satter skrev han en artikkel i Aftenposten der de argumenterer for økt våpenstøtte til Ukraina.
«Norge har støttet humanitær og økonomisk bistand. Men for å hindre russisk militær fremgang, er det viktige støtten til bevæpning», skriver de to.
De advarer også om konsekvensene over tid dersom Vesten ikke gjør mer i dag for å støtte Ukraina.
«De langsiktige konsekvensene av begrenset militær støtte er katastrofale.
Det vil gi Russland en større del av det ukrainske territoriet og gjøre frigjøringen av de okkuperte områdene urealistisk. Dette skaper nye lidelser i Ukraina, muligens i andre land som Moldova og Georgia. I tillegg vil det føre til varig politisk ustabilitet i Europa.
