Færre trenger å håndtere fagene og det skal være lettere å begynne å lære raskt

Vi vurderer å begrense muligheten til å forbedre karakterene etter videregående.

Kronologi
Dette er en kronikk. Meningene i teksten er forfatterens.

Rundt 140.000 søkere vil snart motta tilbud eller avslag på plasser ved universiteter og høyskoler over telefon. For noen går drømmen i oppfyllelse, for andre er skuffelsen stor. For mange er det starten på flere år med venting på en ny mulighet i den vanlige kvoten.

Utdanningsvalg er personlige. Men opptakssystemet må veie individuelle interesser opp mot hva som best gagner utdanningsinstitusjonene og samfunnet.

I april 2021 nedsatte regjeringen et mottaksutvalg som skal foreslå et system som balanserer dette bedre enn i dag.

I internasjonal sammenheng har Norge svært liberale regler når det gjelder gjentatte forbedringer av karakterer i fag. Samtidig har poenggrensene økt dramatisk i mange studier de siste årene.

Denne kombinasjonen gjør at mange bruker for mye tid på fag i stedet for å gjøre seg mer kompetente for arbeidslivet.

Uten å gå videre med det kommisjonen vil anbefale regjeringen i desember, vil jeg presentere noen prinsipper som vi jobber etter.

Kvalifiserte personer bør starte raskere

Samfunnet har et stadig økende behov for høyt kvalifisert arbeidskraft, og det er derfor viktig at unge som ønsker det kommer i høyere utdanning rett etter ungdomsskolen. I dag bruker mange unødvendig lang tid på å begynne på utdanningen.

For noen søkere skyldes dette at karakterkravene er så høye at de må bruke flere år på å tjene ekstra studiepoeng samtidig som de forbedrer karakterene som privatist. Det ville gagne både samfunnet og den enkelte om flere startet raskere.

Nabolandene har blant annet ulike opptakskriterier og restriksjoner på bruk av privatisteksamener. Utvalget vurderer om tilsvarende ordninger bør innføres i Norge.

De best kvalifiserte får studieplass

I de fleste tilfeller er karakterer på videregående det mest hensiktsmessige målet på hvem som er mest vellykket som elev. Karakterer representerer summen av kompetanse innen flere teoretiske fagområder over lengre tid.

Sammenhengen mellom gode prestasjoner i videregående skole og fullføring av høyere utdanning er godt dokumentert. Det er imidlertid grunnlag for å supplere med andre opptakskriterier, som vi har mottatt flere forslag om.

For enkelte utdanninger kan relevant erfaring, personlige egenskaper og egnethet være et pluss, da resultater på videregående skole ikke gir nøyaktig informasjon om hvem som er best kvalifisert. Dette gjelder spesielt for typiske kunst- og idrettsdisipliner, men kan også gjelde andre yrker.

Det kan også være grunner til å gjøre unntak fra prinsippet om at de best kvalifiserte søkerne skal være på stedet. Disse inkluderer kjønnsbalanse i arbeidslivet og tilgang til kvalitetsarbeidskraft i regionene.

Søkere bør få en sjanse til

Det skal være mulig å forbedre rangeringen deres etter endt videregående skole. Vi mener fortsatt at mulighetene bør være mer begrenset enn i dag.

Med høy konkurranse og få plasser bruker søkerne betydelige ressurser på å forbedre karakterene og få ekstra poeng dersom de mislykkes på første forsøk. Det gir en klar fordel for unge med foreldre som kan støtte dem økonomisk.

Det må utvikles enklere og mer effektive måter å vise økt kompetanse på. En løsning vi har sett på er å supplere karakterbaserte opptak med standardiserte opptaksprøver som gir alle en sjanse til å konkurrere på like vilkår.

Vi får mange tilbakemeldinger som viser tillit til opptakssystemet og at det oppleves som rettferdig og enkelt. Vi er bekymret for bevaring av den.

Samtidig mener utvalget at det er rom for forbedringer i et system som har stor betydning for den enkeltes fremtid, arbeidsliv og vårt samfunn.