Landbruksdirektoratet råder Norge til å lagre korn i seks måneder. Men siden Norges største silo skal rives, tror de det vil ta 7 år å bygge en slik kapasitet.
Bulletin: Få oversikt over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.
I en fersk rapport anbefaler Landbruksdirektoratet å etablere beredskapsreserver av matkorn tilsvarende seks måneders forbruk i Norge.
I Hurdal-plattformen, som Ap og Sp skrev før de gikk i regjering sammen, lovet de også å opprette nødlager for korn.
Det kan imidlertid ta lang tid.
Norges største kornsilo, Stavanger Havnesilo, skal selges og rives. Denne siloen har i dag ledig plass til cirka 50.000 tonn korn, som tilsvarer to måneders forbruk i Norge.
Hele siloanlegget lagrer 265.000 tonn korn, som tilsvarer mer enn seks måneders matkornforbruk.
Dersom siloene i Stavanger havn ikke kan tas i bruk, anslår Landbruksdirektoratet at det vil ta sju år, seks måneder, fra det er bestemt at det skal etableres et beredskapslager.
Avisen Nationen skrev om dette tidligere.
Felleskjøp vil bli forhandlet
I dag eier Felleköpet siloen. Det bondeeide samvirkelaget bruker i dag siloen til korttidslagring av korn, men jobber med å omdisponere tomten til boligbruk.
Landbruksdirektoratet hadde derfor ikke forventet at det kunne tas i bruk.
Anne Jødahl Skuterud ved Felleskjøpet sier til Aftenposten at Felleskjøpet vil bygge kortsiktig kornlagerkapasitet andre steder i landet for å erstatte Stavanger Havnesilo.
Grunnen til dette er at det er her kornet vokser og også hvor møllene ligger.
– Kornet produseres på Østlandet og Trøndelag. Da er det viktig å ha lagerkapasitet der, sier Jodal Skuterud.
Felleskjøpet forventer å bruke inntektene fra salget til å utvikle disse kapasitetene. Men dersom staten ønsker å utsette salget, er Fellesköpet villig til å forhandle frem en avtale der siloen kan stå lenger enn planlagt.
– Det er et viktig poeng at det ikke er lagringskapasitet andre steder i Norge. Hvis avtalen med staten gir oss tilstrekkelige midler, vil vi selvsagt bidra til konstruktive løsninger, men vi må skape tilstrekkelige kapasiteter selv, mener Jodal Skuterud.
Han bemerker samtidig at Feleköpet ikke kan love noen avtale.
Han presiserer også at Stavanger havnesilo vil være tilgjengelig på kort sikt. Han vet ikke hvor lang tid omstillingsprosessen vil ta, men anslår tre til fire år.
Tenk på at staten får husleie
Dag Fossen er tidligere styreleder i Felleskjøpet og pensjonert bonde.
Han sa til Nationen i forrige uke at dersom staten ønsker å signere en leieavtale for Stavanger Havnesilo inntil et annet lager er etablert, vil ikke Fellesköpet kunne si nei.
Fossen sa til Aftenposten at landbruket er svært avhengig av statlig støtte, og han mener de har alt å tjene på samarbeid.
– Landbruket er en politisk næring. Landbruket må til Stortinget for å få inntekter. Hvis staten ber om husleie, vil det derfor være politisk umulig å si nei, sier han.
Han understreker også at behovet kun er midlertidig.
– Dette er ikke et endelig nei til boligbygging. Først ser jeg for meg en 10-årig leiekontrakt. Så setter de i gang, sier han.
Fossen frykter at dersom regjeringen ikke kommer raskt i gang, vil den ikke bli innført før dagens regjering bestemmer seg.
– Først må du gjennomgå rapporten
Aftenposten spurte landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) om det vil være hensiktsmessig å gå i forhandlinger med Felleköpet om leie av siloen i Stavanger havn.
Borch skriver at det er for tidlig å konkludere med hvilke fasiliteter som trengs, men at «pr. I dag er vi ikke i en situasjon der vi trenger å øke hastigheten på beredskapslager.»
Han frykter også at dersom vestlige land kjøper for mye korn til å bygge opp beredskapslagre, vil det true forsyningssikkerheten i andre land.
«En mulig storstilt oppbygging av beredskapslagre i den vestlige verden kan forverre den krevende situasjonen for mange fattige land som er avhengig av kornkjøp. Det aspektet er også viktig å ta med i arbeidet vi skal gjøre», skriver Borch.
Han mener også at det er for tidlig å konkludere med hvor lenge kornet må lagres.
