Blir det strømrasjonering er det en enorm energipolitisk skandale

Bukken tok seg av sekken med havregryn. Nå ser vi resultatet.

En debatt
Dette er et diskusjonsinnlegg. Meningene i teksten er forfatterens.

Tyskere og engelskmenn kan lagre gass, kull og olje for å holde varmen om vinteren. Politikere har i stor grad fratatt nordmenn disse vikarene.

Oppvarming til boliger og bedrifter i Norge består nesten utelukkende av strøm. Elektrisitet lagres ved å lagre vann i våre reservoarer.

I Norge eies over 90 prosent av vannkraften av stat, fylkeskommuner og kommuner, altså indirekte av folket. Men ledelsen er i stor grad overlatt til kraftselskapene.

En geit tilsvarer en sekk havregryn

Jo høyere fortjeneste i bransjen, jo bedre lønn og vilkår. Selvfølgelig er det lønnsomt for kraftselskapene å lade ut batteriet dramatisk når de får godt betalt for det. De nye eksportkablene har gjort det mulig å tømme magasinene med stor fortjeneste, og de forventede vannverdiene til det allerede utladede batteriet bare øker.

Politikere har gitt kraftselskapene mandat til å maksimere fortjenesten så lenge de ikke overskrider et veldig lavt krav til å fylle reservoarer. Profittmaksimering er i sterk konflikt med landets energisikkerhet. Lønn og bonuser i industrien er knyttet til profitt, ikke energisikkerhet. Du legger bare bukken i en pose havregryn.

Det er sent nå, men bedre sent enn aldri. Stortinget og regjeringen må ta kontroll og kraftig begrense vår eksport for å sikre at det er betydelig reservekapasitet i magasinene for vinteren.

Hvor er risikovurderingene?

Leder for Statkraft, Christian Rinning-Tonnesen, uttalte at «slik situasjonen er nå, er det en risiko for at vi ikke får import fra Tyskland før til vinteren». Da er det på tide at den politiske ledelsen kommer på bordet og krever fra våre handelspartnere at Norge også må kunne opprettholde sin egen energisikkerhet og redusere eksporten av de energislagene landet vårt er så avhengig av.

Kraftbransjen er mer redd for at noen magasiner skal renne over enn at det blir en fysisk rasjonering av elektrisitet. Hvor er nytte-risiko vurderingen? Hvor er samfunnsansvaret til elektrisitetssektoren og myndighetene? Og hvor var risikoanalysen i Statnetts analyse da de skrøt av de nye kablene de bygde for Tyskland og England?

Ifølge en pressemelding fra Statsnett i mars skulle de nye strømkablene være med på å «øke forsyningssikkerheten fordi vi kan importere mer strøm til en lavere kostnad ved strømbrudd». Nå ser vi at de kan ha bommet helt. Som Statkraft-sjefen selv uttalte, er det en betydelig risiko for at det kan bli forbud mot eksport av strøm fra Tyskland i vinter. Eksporten fra andre land kan også bli redusert.

Å ha oversjøiske kabler er nok greit, men bare hvis du ellers har gode eksportkontroller og har din egen energisikkerhet på plass, noe du tydeligvis ikke har.

Sosioøkonomisk svikt

På strømområdet peker både politikere og lobbyister på at det er bra for landet å tjene mye på eksport av strøm. Dette er ikke nødvendigvis sant samfunnsøkonomisk med mindre du har en god overskuddsdelingsplan.

Hvor er de samfunnsøkonomiske analysene av bedriftene som har måttet legge ned eller redusere driften? Hva med menneskene som frøs i hjel i vinter eller de som knapt hadde råd til å ta en dusj?

Dårlige risikovurderinger gjorde at verken industri eller politikere hadde en god plan for å fordele overskuddet fra høyere strømpriser. Heller ikke nå, nesten ett år etter kraftkrisen, er det ikke lagt fram noen god distribusjonsplan. Kommer det en fysisk rasjonalisering på toppen av det hele, er dette en skandale av enorme proporsjoner i energipolitikken.