Vi må produsere det vi kan og importere det vi trenger – E24

Verden ser annerledes ut etter Covid-19, med den pågående krigen i Ukraina og klimakrisen hengende over hodet på oss. Den nye verden bringer med seg noen nye, komplekse utfordringer. Vår jobb er å finne gode, bærekraftige løsninger.

Hos Reitan Retail handler vi produkter over hele verden. Vi har holdt på i 74 år, helt siden mine besteforeldre Margit og Ole Reitan startet O. Reitan Colonial. Selve navnet på datidens butikker forteller hvor produktet kom fra. Kaffe, te, sukker og krydder var eksotisk, importert fra de tidligere koloniene av vestmaktene.

Heldigvis er kolonier historie, og verden er annerledes i dag enn den var i 1948. Bra eller dårlig? Informasjon, mennesker og varer reiser raskere enn noen gang før. Det har gitt oss enestående muligheter, mer kunnskap og knyttet oss sammen på en annen måte enn før. Men vi møter også andre utfordringer enn før. Ingenting kommer gratis.

Varene tar vi for gitt

Å nærme seg en verden av mangfold har påvirket forventninger, vaner og forbruk. Det er lenge siden Orange har vært en god gutt, glad for å komme under juletreet. Det skrives ikke lenger sanger om bananbåter. Vi kan spise jordbær i januar. Avokado er like vanlig på brødskiver som makrell er på tomater.

Reitan Retail kjøper produkter for titalls milliarder kroner hvert år. Mesteparten av pengene blir hos produsentene og leverandørene i de syv landene vi opererer i, men avokado produseres for eksempel ikke i Estland eller Danmark. Vi må introdusere det. Med flere lenker, innsatsfaktorer og leveringsavstander øker sårbarheten. Antall faktorer utenfor vår kontroll øker. Kaffe, krydder og kakao, og listen over sårbare ingredienser bare fortsetter.

Langsiktige drivere som klimaendringer og stigende energipriser, kombinert med uforutsigbare hendelser som Brexit, Covid-19 og nå krigen i Ukraina, har alle det til felles at de påvirker den globale varehandelen. Produkter som vi sakte har kommet til å eie.

Hvordan svarer vi?

Så hva er vårt svar på mer usikkerhet? Skal vi produsere alt selv, stenge verden ute? Skal vi kutte sjokoladen til kaffen, droppe guacamoleen for taco på fredag, leve på fish and chips? Eller skal vi fortsette som i dag, bite tennene sammen og håpe på det beste? Dårlige alternativer, alle tre. En åpen verden med handel og utveksling som forbinder oss mennesker på tvers av landegrenser er en god ting vi bør bry oss om.

Med utfordringer følger også muligheter. For der teknologiutvikling og digitalisering før førte til at mange fryktet for jobben sin, ser vi nå noen få industribedrifter som slår ut selskaper som tidligere var lokalisert i lavkostland. Gamle oppgaver forsvinner, men nye jobber følger. Arbeidstakere i våre hjemmeindustrier er mer produktive, teknologiutviklingen er mer avansert og vi er mer modne for digitaliserte løsninger.

Bransjeledere sier det er billigere og bedre innendørs enn utendørs. Det er uansett perspektiver vi som jobber med mat også bør lytte til. Selv om det meste av salget vårt allerede produseres i våre hjemmemarkeder, må vi ha som mål å importere det vi trenger og produsere det vi kan. Vi vil alltid være avhengige av å importere noe, men å få mer hjem betyr kortere produktlinjer, færre skjøter og mindre sårbarhet.

Ingenting er umulig

Så la oss starte med de konkrete trinnene. Som våre venner i Kolonihagen, som advarer om at de ønsker å bruke norsk melk i produktene sine i stedet for dansk. Der er den geografiske avstanden liten, men landbrukspolitikken hopper lenger. Eller gjør som Norsk Kylling, som nå tester ut flere typer kortreist protein i kyllingfôret sitt, for å gradvis erstatte importert soya som har gått mer enn 9000 km med båt. La oss tenke på hva vi kan gjøre i fremtiden. Med innovasjoner som vertikale drivhus kan vi se for oss å dyrke mat som vi må importere i dag. Da vil vi kunne skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. Vi vil kunne komme nærmere det politiske målet om større selvforsyning.

Faren min pleide å si at hvis du ser på ordet umulig, er mange ting mulig. Men det krever evne til å tenke positivt og offensivt. Det krever tålmodighet. Det krever investeringer. Vi skal ta på oss å gjøre litt mer av det som ble gjort i bestefar Oles og bestemor Margits tid; importere det vi trenger fra verden og produsere det vi kan her hjemme.