– Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet i Buskerud
Dette tilsvarer § 1 I loven “Når det er nødvendig å fremme utviklingen av sosialt begrunnede priser”. Nettoeksporten av elektrisitet bør stoppes i utenlandskabler når magasinene til våre vannkraftverk nærmer seg sesongens minimumsnivå.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad for vår vannkraft er 12 øre/kWh. De økte offentlige inntektene bør derfor brukes til å bringe de uoverkommelig høye internasjonale strømprisene ned på et ansvarlig nivå. EEU-avtale og. Forbudet mot strømpriser som dette for næringslivet vårt bør stanses så raskt som mulig.
Stortinget må sette rammene for internasjonale markedskrefter og dermed regulere strømmarkedet. Norsk næringsliv har et høyt kostnadsnivå, og derfor er vi avhengig av et internasjonalt konkurransefortrinn gjennom lave strømpriser.
Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiregjeringen sier:
– Tilgang til ren og rimelig energi har vært et sentralt konkurransefortrinn for norsk industri i flere tiår. Regjeringen ønsker at dette fortsatt skal være en fordel for norsk industri i fremtiden og bidra til verdiskaping og sysselsetting over hele landet.»
Og.
«Regjeringen vil føre en politikk som sikrer at vi opprettholder Norges suverene kontroll over alle beslutninger som er viktige for Norges energisikkerhet, videreutvikling av norsk energi og energimiksen, at offentlig eierskap forblir stabilt, og at eventuelle nye internasjonale beslutninger tas. Utenriksrelasjoner vil fortsatt være suverent håndtert av norske myndigheter.”
Norge fortsetter i 2022 importere høye strømpriser fra utlandet. Våre vannkraftmagasiner ligger lavt i høyfjellet i Sør-Norge. Som et resultat er strømprisene i Norge nå også noen ganger mye høyere enn i Tyskland for å spare tapping fra norske magasiner.
Kortsiktig vi skal sørge for forsyningssikkerhet gjennom hele vinteren. Videre må strømtariffen til sluttbrukeren (husholdninger og bedrifter) ned for å sikre forutsigbare strømkostnader, holde konsumprisveksten og dermed unngå sterk lønnsvekst i vårlønningene.
På denne bakgrunn vil jeg foreslå at Stortinget raskt går inn for to kortsiktige tiltak.
1. Regjeringen bør umiddelbart gå i dialog med EU-kommisjonen og deretter Storbritannia for å etablere et nytt rammeverk for utveksling av elektrisitet gjennom likestrømskabler. Den nye elbørsrammen gjør at det ikke blir nettoeksport av strøm. på ukentlig basis. når fyllingsgraden i norske vannkraftmagasiner nærmer seg minstenivået i Sør-Norge (NO2-området), se NVE-statistikk. Dette vil styrke norsk forsyningssikkerhet og virke prisreduserende.
2. Skriv strømprisen, for eksempel inntil 70 øre/kWh for alle sluttbrukere i Norge. Ordningen er basert på statens elstøtteordning, men det gis ikke bistand til tidligere strømkjøpere. fastpriskontrakter. Strømtilskuddsordningen omfatter også bedrifter, borettslag, hytter, boliger og andre strømbrukere, bortsett fra oljeproduksjon.
Bakgrunn for tilbudet 1 det vil si at eksportkapasiteten til Tyskland og Storbritannia gjennom nye kabler har økt med totalt 2800 MW sammenlignet med tidligere år. Dette er nesten 10 % av Norges maksimale kraftproduksjonskapasitet. Videre er det svært høye strømpriser i utlandet på grunn av nedleggelse av kull og kjernekraft i Tyskland og høye gasspriser.
Med total eksportkapasitet Med nesten 9 000 MW kapasitet i utlandet er derfor risikoen for at våre vannkraftmagasiner tappes mye større enn før med mindre det settes inn noen rammer for internasjonale markedskrefter.
Det er nødvendig i regjeringen I en dialog med EU-kommisjonen, som er leder for Acer, må kommisjonen erkjenne at Norge nå er i en såkalt asymmetrisk (ubalansert) risikosituasjon. Det betyr at Norges vannkraftmagasiner raskt kan tømmes om vinteren, mens andre land har reserver av kull, olje og gass som mates inn i kraftverkene deres. Denne asymmetriske risikoen er uberettiget og reflekterer ikke det såkalte gjensidighetsprinsippet (resiprositet), som er sentralt i EU-systemet. Det er ikke i Europas interesse å tømme bladene våre.
Disse nye rammene må være kjent i markedet. For kretser som begrenser nettoeksporten av elektrisitet gjennom sjøkabler, f.eks. på ukentlig basis i denne perioden kan elektrisitet fortsatt flyte i begge retninger. Poenget er at vi ikke skal tørke opp vannkraftmagasinene våre ved å eksportere strøm under slike forhold. Med forbedret reservoarlading er det to måter å gå tilbake til normal strømutveksling via kabler. Husk at det aldri var den uttalte intensjon fra norske myndigheter at sjøkabler skulle være eksportkabler.
Stortinget må nå ta tilbake makten og regulere strømmarkedet. Dette er kjernen i den norske modellen, der markedskreftene reguleres gjennom stortingsvedtak. Jeg har beskrevet to nødvendige kortsiktige tiltak. Endringer i strømmarkedet så langt er bare begynnelsen på det som vil skje ut fra 2030 og 2050 klimamålene. Derfor bør det legges til langsiktige tiltak for å realisere verdien av Hurdal-plattformen.
