Den avtroppende Solberg-regjeringen vil i sitt budsjettforslag legge klimaavgift på veksthus i Norge. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor med 28 prosent.
Formålet med avgiften er å bidra til en kostnadseffektiv reduksjon av CO2-utslipp av klimagasser. Men grønn næring og Norges Bondelag tror dette snart vil gi økt import og en svakere konkurransekraft for Norges grønne næring.
– Her trengs det skikkelig ryddearbeid
I dette forslaget legger ikke lederen for bondelaget, Björn Gimming skjul på sin skuffelse over klimaprofilen til landbruket. Han konstaterer at det heller ikke er iverksatt nye klimatiltak i landbruket.
– Det er både oppsiktsvekkende og svært skuffende at den avtroppende regjeringen velger å foreslå en klimaavgift for norsk grønnsaksproduksjon. Dette vil svekke konkurranseevnen til importerte grønnsaker og er et klart brudd på klimaavtalen som regjeringen signerte med landbruket i 2019. Det trengs en skikkelig ryddejobb for den nye regjeringen her, sa Gimming i en pressemelding.
Så regjeringen velger å ramme norske drivhus, til tross for at drivhusene har redusert sine klimagassutslipp med 70 prosent mellom 1989 og 2018, ifølge Gartnerforbundet. Dette ble blant annet gjort ved å erstatte olje og gass med fornybare varmekilder.
Forventet klimatisk gulrot
Vekstambisjonene til norsk grønn industri er ambisiøse og ambisiøse. Gartnerhallen skal øke omsetningen med ikke mindre enn 150 prosent innen 2030. Men i praksis forventes arbeidet med å få til dette å koste mye. Å lage de forventede budsjettet gulrøtter, og ikke bare gjennom den nye budsjett pisk kostnad.
– Svake muligheter for reduksjon av klimagasser har i hovedsak blitt investert i drivhusindustrien. Vi er godt i gang med å redusere andre utslipp også, men det handler mest om dyre klimaløsninger som krever støtte for å kjøre. Her burde den avtroppende regjeringen kjent sin besøkelsestid og investert i mer gulrøtter enn pisk, sier bondelagets leder, som også frykter en avgift på norske grønnsaker vil øke importen i en allerede sterkt konkurranseutsatt sektor.
Denne bekymringen deler Nils Olve Gylund, president i Gartnerhallen. Han er også grønnsaksdyrker på Stange i Hedmark.
– En slik avgift vil selvsagt være veldig negativt for våre produsenter. Men jeg har ikke antydning til ytterligere konsekvenser nå, sier Gylund til Bondebladet når vi ringer ham etter forslaget til statsbudsjett.
Da var han på møtet i styret i Norsk landbrukssamvirke. Der fikk han vite om et nytt skatteforslag fra Giming. Gylund er også klar på at avgiften vil øke importen ytterligere.
– Treffer i alle retninger
– Her er det snakk om en produksjon som allerede er konkurranseutsatt med importvarer. Vinterproduksjon har nesten ingen tollbeskyttelse. Denne avgiften kommer da direkte som en merverdi. Dette må veies opp av økte priser, da det ellers blir for stramt for produsentene.
– I tillegg opplever vår bransje også en økning i prisen på strøm. Drivhusprodusenter rammes dermed i alle retninger. Vi har også ikke-fungerende tollvern, og da blir det veldig vanskelig, forklarer Gylund.
Med sitt forslag bidro selvsagt regjeringen til litt billigere strøm. Regjeringen vil redusere elavgiften med 1,5 euro. kWh Gjennomsnittsprisen på strøm i Sør-Norge er i dag 115,1 øre pr. kWh ifølge NordPool.
Gartnerhallens styreleder mener det i hvert fall burde lagt inn penger i statsbudsjettforslaget for å gå over til andre energikilder. Han tror at i den grønne industrien snart vil det være tomater og agurker, samt blomster, som kan rammes spesielt.
Null tiltenkte IBU-tiltak
Men det stopper ikke der. Forslaget slår også fast at grønn industri ikke kan regne med noe ekstra når det gjelder støtte til investeringer og næringsutvikling (IBU);
“IBU-støtte til frukt-, grønnsaks- og drivhusnæringen er fortsatt et prioritert område, men det vil ikke lenger være et dedikert rammeverk for dette formålet.” står det i budsjettforslaget.
Gylund forventer nå at Stortinget både endrer skatteforslaget og legger inn nye «gulrøtter» til fordel for grønne produsenter under budsjettbehandlingen.
Den nye mindretallsregjeringen overtar torsdag. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har deretter frist til 10. november med å fremme endringer i budsjettet før det vedtas av Stortinget i desember.
– Dra nytte av vekstmuligheter
Arve Gladheim, leder for organisasjonen i Gartnerhallen, viser til at de planlagte midlene tidligere ble investert i grønn sektor, men de ble trukket tilbake i siste jordbruksoppgjør. Dermed konkurrerer den grønne industrien om økonomiske ressurser med andre næringer, spesielt melkeproduksjon.
– Gartnerhallen forventer at Stortinget nå legger til rette for å utnytte norske frukt- og grøntvekstmuligheter. — Det er bred enighet om at vi også fra et helse- og velværesynspunkt skal øke Norges produksjon, Norges andel og forbruk av frukt og grønt, sier han til Bondebladet.
Ordet “bærekraft” er på alles lepper i dag. Bærekraft ble også fremhevet da Grønt utvalg for noen år siden presenterte sine mål og ambisjoner for grønn næring de neste årene. Men bærekraftsløsninger koster penger, og Gartnerhallen så ingen tegn til dem.
– Grønt utvalg påpekte for noen år siden at vi må satse på bærekraft og at vi har mye å hente hvis vi kan bruke bærekraft som et konkurransefortrinn. Men verken statsbudsjettet eller jordbrukskontrakten bevilget midler til dette.
Gladheim konstaterer at grønn industri har jobbet hardt med både modernisering og bruk av moderne systemer som reduserer utslipp. Klimapåvirkningen på produksjonen av grønnsaksvekster er lav, konstaterer han.
– Drivhusprodusentenes innsats i budsjettforslaget har så langt vært sterkt undervurdert, sier Gladheim.
