Norsk melkeproduksjon er i økende grad avhengig av mer soyaimport og mindre beite – NRK Innlandet – Lokalnyheter, TV og radio

Se for deg en benk i fjellet i Norge med kyr som beiter rundt. Det grønne og saftige fjellgresset skal få melken til å smake godt, avhengig av hvor kyrne er i beitet.

Slik liker vi å forestille oss norsk melkeproduksjon. Men det er ikke hele virkeligheten.

I stedet får Dagros og Lithago kraftfôr, det vil si fôr laget av korn og soyabønner. Mye av det er importert fra land som Brasil.

En sterk økning i kraftfôr

I 1950 var rundt 18 prosent av melkekufôret kraftfôr. I 2013 økte det tallet til 43 prosent. Samtidig har andelen beite gått dramatisk ned, fra 35 % i 1950 til under 10 % i 2013.

Etter 2013 ble kraftfôrandelen beregnet annerledes men har ifølge Tines tall ligget mer eller mindre stabilt på i overkant av 40 prosent av fôret.

– Nå er det en het debatt i samfunnet om ressurser, klima, mat. Da er det skuffende at landbruket selv og regjeringen har så lite grep om de meningene som faktisk er i markedet.

Sven Arne Lee, tidligere landbruksforsker og leder av Oppland Bonde- og Småbrukarlag, sier:

Han forklarer at de siste ti årene har melkeproduksjonen vært basert på stadig mindre bruk, og kyr som melker mer og mer. Produksjonen er i økende grad basert på kraftfôrkyr, og dyrene beites mindre enn tidligere.

Han mener det er helt feil at norske kyr skal ha så mye kraftfôr.

– Det er veldig få som snakker om det, vi har en sjanse til å snu den trenden.

Fra utsiden til industrihallen

Siden 1. januar 2014 har Mattilsynet stilt krav om at husdyr i uhygieniske boliger skal være ute i minst åtte uker hver sommer. For oppstilt storfe er kravet 16 uker.

De tidligere eierne i denne regionen var kyrne på fjellbeitene. Åkerbeite, det vil si beite rundt frukthagen, er nå mer vanlig.

– Norsk melkeproduksjon er så intensiv at utenlandsk fôr ikke er av høy nok kvalitet. Men beitemark krymper også i utmarksarealer, sier Yngve Rekdal, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Han har i flere år kartlagt de ytre utmarkene av Norge for beitemuligheter.

– Bøndene må supplere med kraftfôr for å få den mengden dagens melkekyr trenger, og kyr blir i økende grad plassert i industristuer, sier Rekdahl.

– Kraftfôr kan ikke bli billigere

Lie viser hvilken type fôr en melkeku får ved bruk av melkekartonger;

Fire og en halv av ti kartonger er høyproduksjon og rundballer. Like mange er kraftfôr. Den siste pappesken er beite, men ikke nødvendigvis fra utsiden.

– Norsk landbrukspolitikk bygger på tunge tilskudd til kraftfôr. Det billigste er å mate kyrne med kraftfôr, sier Sut.

– Hvis regjeringen mener alvor med Norges selvforsyning og økte arealbruk, kan ikke kraftfôr bli billigere enn høy.

Melkekutt kan gjøre en forskjell

Melkebonde Ole Roed fra Skjeberg har et femtitalls kyr på bås i Østfold. Han viser frem et fôr han bruker til å blande inn grovfôr, og det er laget av lokalt dyrket økologisk raps.

Han mener norske melkebønder i dag bruker for mye soyakonsentrat og at det er for lite oppmerksomhet på å bruke egne ressurser.

“Hvis vi ikke kan fortelle forbrukeren at vi er ærlig og genuint opptatt av miljøet, så har vi tapt,” sier Roed.

Tidligere i år kom nyheten om at Norge ikke lenger har lov til å subsidiere Jarlsbergost og annen eksport. Dermed bør melkeprodusentene redusere produksjonen med 100 millioner liter.

Denne nedbemanningen var etter min mening et godt tidspunkt for å endre norsk melkeproduksjon.

– Gode melkeprodusenter lokkes til å slutte å røyke. Store penger ligger på bordet. Her kunne de pengene vært brukt til andre og mer bærekraftige investeringer, sier han.

Statssekretær: Evalueringen bør gjøres av landsbyboerne selv

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Vidar Skogan (KrF) mener norske bønder bruker for lite soya og at bonden selv kan styre hvor mye kraftfôr han bruker.

Han lover imidlertid å øke beitesatsingen i neste jordbruksoppgjør;

– Vi skal samle den fornybare ressursen, som er beite.

Han mener også at staten har gitt godt til bonden når produksjonen går ned.

– Vi kan ikke produsere mer melk enn det norske forbrukere krever. For at bonden skal slippe å ta hele regningen, bidrar jeg økonomisk. Dette er et nødvendig og positivt skritt, sier Skogan.

Skogan går imot Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson, Nils Kristen Sandtrøn, som mener Norges naturressurser bør brukes mer. Han kritiserer Høyre-regjeringens avtale med bøndene.

– Avtalen er gammeldags og fremmer mer konsentrasjon av landbruket. Her kan vi finne en ny scene med mer bruk av jordene og bedre grasproduksjon.