Denne artikkelen ble produsert og finansiert NIBIO – havet.
Norge har i løpet av 30 år gått fra 100 prosent import til stor grad av selvforsyning med norsk hvete. Hvordan ble dette mulig?
Noen ganger skjer innovasjon og endring så sakte at de fleste ikke legger merke til det. Norsk hvete er et slikt eksempel.
Rundt 1970 tilpasset norsk mat- og bakeriindustri seg til importert hvete med høyt proteininnhold og høy proteinkvalitet.
På den tiden var det få kornprodusenter i Norge som dyrket hvete, og kvaliteten var for dårlig til å selges som bordhvete.
Derfor var det bedre for norske bønder å satse på korndyrking i stedet for kraftfôr.
– På 1960- og begynnelsen av 1970-tallet importerte vi all hvete til Norge, sier Hans Stabetorp, som har drevet kornforskning ved NIBIO siden 1975.
I dag er situasjonen en helt annen. Kombinert forskning på hvetesorter tilpasset norske forhold, proteinkvaliteten til ulike sorter og optimal nitrogengjødsling har ført til en voldsom kvalitetsøkning siden 1970-tallet.
I 2008 ble det dyrket hvete på 930 000 dekar i Norge, eller 30 prosent av kornarealet.
– Det er det største hvetearealet vi har, sier NIBIO-forsker Unni Abrahamsen.
75 prosent norsk produksjon
I et godt år er 75 prosent av mathveten norsk produksjon, men de siste årene har den andelen vært lavere. Det gjenstår å se om 2019 igjen vil gi samme grad av selvforsyning. Selvforsyningsgraden avhenger av store nok arealer, sortsammensetningen på arealene og spesielt værforholdene som sikrer god avlingskvalitet.
– Etter en tørr sommer i 2018 ble det plantet rekordareal med vinterhvete, og til tross for noen vinterskader forventer vi at hvetearealene blir svært store i år, sier Abrahamsen.
Samtidig understreker han at det er viktig med store mengder vårhvete i kostholdet vårt, fordi vårhvetens bakeegenskaper er annerledes enn høsthvetens.
Derfor vil også årets måltidsesong avhenge av kornet som blir sådd denne våren.
Veien til bedre kvalitet norsk hvete
Stabbetorp forteller at man ved utvikling av hvetesorter satset på å utvikle korte, stubbete sorter som ikke spirer like raskt. Dette ga mindre risiko for at kornet setter seg i åkeren, og de nye spiresortene kunne stå ute i dårlig vær lenger uten vekstprosesser det startet veldig tidlig.
En stor utfordring i kornforskningen gjennom årene har vært å få kontroll over spireprosesser. Hveteøksfrø kan faktisk begynne å forberede seg på ny spiring mens de fortsatt er øks i åkeren. Nedbryting av stivelse er en del av denne prosessen, og dårlig stivelse påvirker melets evne til å heve, også kalt bakekvalitet.
Men ved å unngå at denne prosessen startet tidlig, fikk hveten en bedre stivelseskvalitet og gradvis begynte produksjonen av spiselig hvete å øke.
Tidlig på 1980-tallet ble 10-15 prosent av hveten produsert i Norge.
I mellomtiden har forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nofima studert proteinsammensetningen til hvetesorter og hvordan det påvirker bakekvaliteten. De fant at tidlig i kornforedlingen er det mulig å velge korn med riktig proteinkvalitet.
I tillegg startet Bioforsk en rekke prosjekter som undersøker hvordan man kan optimalisere nitrogengjødsling. En balansert tilførsel av nitrogen øker proteininnholdet i hvete.
Summen av alt dette bidro til økningen i avling, kvalitet og proteininnhold i norsk hvete.
Resultatet av godt samarbeid
– Historien om norske matkorn viser at forskning, utvikling og kompetanseheving har stor økonomisk verdi og langsiktig påvirkning. På så komplekse områder er vi avhengig av godt samarbeid mellom ulike institusjoner med ulike problemer, sier Stabethorpe.
Han legger også vekt på godt samarbeid med kornprodusenter, de som finansierer forskning, og spesielt kornselgere og kornbrukere.
– Utviklingen av matkorn i Norge er et godt eksempel på hvordan mange års forskning har gitt ny kunnskap og tatt i bruk ny og kjent kunnskap på nye måter. Dette har ført til stadig nye og bedre måter å produsere korn på og produksjonsprosesser tilpasset norske forhold og utfordringer. Vi har styrket vår kapasitet til selvforsyning, noe som er av stor verdi for bønder, miljø og samfunn, sier Maria Johnson, innovasjonsrådgiver i NIBIO.
